Jeg som en endt reiselivsstudent har valgt å ta et reiseleder kurs i regi av Apollo og Kuoni. Vi ankom Gilleleje (en liten by med omtrent 6500 innbyggere helt nord på Sjælland i Danmark) mandag 20.09, så jeg har nå vært her i 10 dager. Altså 10 intense dager, som føles som en måned eller mer. Det har skjedd så vanvittig mye, og jeg har blitt kjent med så utrolig mange kule mennesker på veldig kort tid, at man føler at hodet skal eksplodere av all infromasjonen og opplysningene vir tatt inn.
Jeg bor på hytte med ei svensk tjei (Johanna) og to danske piger Maria og Helle, hvor alle fire hadde store problemer med å forstå hverandre den første dagen. Men nå er det nesten som det bare er en annen dialek av vårt eget språk. Jeg og to andre jenter har meldt oss på "skrivegruppen", som tilsier at vi skal "rapportere" om oppholdet for hver uke og det blir sendt ut til alle ansatte i Apollo både i Sverige, Danmark og Norge. Det er ganske kult å vite. Jeg har min tekst med her:
Reiseleder skolen. Høst 2010. UKE 1.
Jeg søkte på reiselederskolen for omtrent et år siden, og kom raskt inn på intervjurunden. Jeg var godt fornøyd med intervjuet i det jeg forlot lokalet i Oslo sentrum. Det eneste jeg tenkte på var problemet med den Svensk, dansk og norske ordliste vi skulle fylle ut.
På det tidspunktet var jeg klar for å komme meg ut i verden, for å se masse nye steder og møte nye mennesker. Min daværende tankegang var at jeg ikke hadde noen ting som holdt meg igjen i Norge og skulle jeg ut å reise, måtte jeg gjøre det NÅ. Eneste som stoppet meg, som gjorde at jeg ikke kunne være med på vår kurset var min avsluttende utdanning.
Det siste året har gått fort og veldig mye har skjedd. Kanskje også ting som gjorde at jeg glemte litt at jeg skulle på reiselederkurs, for da det plutselig gikk opp for meg noen dager før kurset, at jeg skulle reise til Danmark, ble jeg ekstremt nervøs og fikk nesten panikk. Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til og jeg ante ingen ting om hva jeg skulle ha med. Senest dagen før jeg skulle reise, var jeg på nippet til å ringe til Apollo og trekke meg fra kurset.
Noen dager senere satt jeg inne i lokal 4 på Gilleleje feriesenter, sammen med 36 andre spente medstudenter av tre nasjoner, som veldig snart skulle bli mine venner og tilnærmet familie. Det første som slo meg, var språket som ble snakket og at vi skulle forstå hva som ble sagt. Hvordan i granskauen skulle jeg kunne forstå dansk? Det var jo ingen ting som ga mening og det hørtes bare ut som de snakket i en boble. De første timene på hytta med min svenske og to danske medboere, som forøvrig er tre fantastiske søte jenter, innebar mye ”praaaate-saaakteee”, forklaring av ord og uttrykk og veldig mye latter. Det beste av alt var at jeg endte opp som en ”tolk” mellom dansken og svensken. Jeg som trodde at språket kom til å bli det verste, tok fullstendig feil. Bare etter en dag forsto vi hverandre i mye større grad og det føltes allerede som om vi hadde kjent hverandre i mange dager.
Når det kommer til resten av uken, har det for min del vært rimelig intenst, men også helt ufattelig lærerikt og moro. Jeg føler jeg har lært mer på denne uken, enn løpet av tre år på universitet. Noe som mest sannsynelig har med min innstilling å gjøre. Det hele dreier seg jo om å være seg selv, være åpen og være tilgjengelig for våre ”kollegaer” og kommende gjester hvis eller når vi er så heldige å komme ut på destinasjon som reiseledere.
Av fagene vi har hatt er det Retorikk (med kommunikasjon, sansene og mikrofonbruk), Vertskap (med frukt, vann og lys på bordene når vi kom inn og hyggelige brev til hver enkelt av oss) og Transfer øvelse, som har gjort best inntrykk på meg. Utover det har vi selvfølgelig hatt mange andre spennende fag som: Salg og Service, Vår hverdag som reiseleder, Destinasjon administrasjon og Konflikthåndtering.
Alle forelesningene er lagt opp slik at det er mye praktiske oppgaver som vi skal løse, enten individuelt, sammen med tilfeldige fra vår hovedgruppe eller i ”basegrupper”. Noe som i hvertfall hjelper meg med å få mer ut av hver enkelt time. Det var et kinesisk ordtak som jeg ble veldig fanget av under retorikk timen som jeg vil ha med her for å beskrive min måte å lære på:
”Jeg hører og jeg glemmer,
jeg ser og jeg husker,
jeg føler og jeg forstår”.
Det beste av alt med denne reiselivskolen er menneskene her. Det er en fantastisk gruppe med en stor mengde unike og spennende individer. Og man lærer hver enkelt å kjenne på en helt spesiell måte siden vi lever så tett oppi hverandre. Jeg håper og tror med dette oppholdet, uansett hva det blir av meg, at jeg får LÆRDOM OG VENNER FOR LIVET!!
Vi skal ut i den store verden og oppleve......
To av de søte jentene jeg bor med. F.v: Johanna (svensk), Maria (dansk) og meg.
Min basegruppe Lanzarote på tur i Gilleleje sentrum. Fantastisk gjeng og god reklame for Rema 1000 :)
