Gratinerte kyllingkjøttkaker og bringebærformasj

Hjemme hos mamma og pappa er det som oftest lettere å prøve seg på nye ting når det gjelder matlaging, først og fremst fordi de har større kjøkken enn meg, og fordi de har oppvaskmaskin og en del annet utstyr som jeg ikke har. :)
Uansett hadde jeg litt til å slå i hjel på søndagen, så det ble skikkelig matlaging både med middag og dessert.
Middag: Kylling kjøttboller gratinert på en seng av blomkål og brokkoli. (kjøttbollene ble laget fra bunn)
Dessert: Bringebær formasj fra lchf-bloggen.

 Først lagde jeg kyllingkjøttboller av kjøttdeig, 1 grovhakket løk, 1 grovhakket tomat, 1 egg og 1 dl revet ost, før jeg stekte de på svak varme slik at alt ble gjennomstekt.

 Så kuttet jeg opp blomkål, brokkoli og gulrot og la det i en ildfast form.

 Så la jeg kjøttbollene over.

 Lagde en ostesaus som jeg helte oppi formen, før det ble lagt ost på toppen og stekt i ovnen på ca 200 grader i kanskje 20 min.

 Jeg toppet bringebærformasjen med Vanilje Kesam, revet mørk sjokolade og bringebær.

Lavkarbo brød, en annen oppskrift

 Etter et forsøk på et lav-karbo brød, som ble omtrent 2 cm bredt og som jeg ikke likte smaken på, fant jeg en annen oppskrift på www.lchf-bloggen.blogspot.com som jeg ville prøve. Jeg gjorde litt om på oppskriften fordi jeg ikke hadde alle ingrediensene, men resultatet ble mye bedre enn forrige oppskriften som både ser bedre ut og smaker mye bedre.

Oppskrift:

150 g Kruskakli

60 g Linfrø

60g Sesamfrø

100g Solikkekjerner

1 ts Bakepulver

Dette blandes i en bolle.

7 Egg

1 boks Cottage Cheese

3 ss Olje

1/2 ts Salt

Blandes i en blender, før det blandes med det tørre.

Legg deigen i en form med bakepapir, stekes på 190 grader på nederste rille i ovnen i 50-55 min.

Den opprinnelige oppskriften finnes på linken som er nevnt over. Det er en veldig fin side med masse bra oppskrifter og fine bilder.

Middag I min lav-karbo hverdag

Jeg har blitt inspirert av noen oppskrifter jeg fant på nettet til en god middagsrett. Jeg kan kalle den " Brokkoli og Blomkål form"
Den er inspirert av "Gratinert blomkål med kjøttdeig".

Dette brukte jeg:
1/2 pakke kjøttdeig
1/2 pakke Blomkål/brokkoli blanding (som er tint)
1/2 løk
1/2 boks med creme Fraiche
1 dl vann
Pepper, salt og chilipulver etter smak

Slik gjorde jeg:
Legg blomkål, brokkoli og oppkuttet løk i en ildfast form, og dryss ønsket krydder over.
Stek kjøttdeig og la den surre i creme fraiche, vann og krydder en liten stund før du heller det over i formen.
Stekes på ca 200 grader, midt i ovnen i ca 15 min.
For min del ble det mat til to dager, med masse smak og jeg ble god og mett.
Siden jeg er som en ku, med flere mager. Eller i hvertfall dessert mage, ble det Kesam vanilje med pappas hjemmelagde kirsebærsyltetøy. NAM....

Lavkarbo brød

Et av mine nyttårsforsetter var å starte med en form for "lav-karbo"- diett. Eller rett og slett kutte drastisk ned på karbohydratene og bli sund.

Etter litt leting på nettet, fant jeg en oppskrift på et Lavkarbo-brød, som hørtes veldig godt ut. Så hvorfor ikke prøve det ut? Det var ikke vanskelig å lage (oppskriften kommer under), men personlig syns jeg ikke det var spesielt godt. Om det er fordi at jeg er for vant til å spise "søtere" brød, eller om jeg gjorde noe feil, det vet jeg ikke. Men det er ikke noe jeg har lyst til å spise til frokost i hvertfall. Så for min del, greit å kutte ned på karbohydratene, men der går nok grensen min. Eller så trenger jeg gode tips til gode brød som ikke er 3 cm bredt (på det bredeste) og som smaker bedre.

Oppskriften er som følger:

4 Egg (vispes litt i forkant)

1/2 boks Creme Fraiche
1,5 ts bakepulver
4 ss linfrø (som de er)
60 g kruskakli
50 g sesamfrø (som de er)
45 g solsikkekjerner (som de er)
3 ss olje

Alt blandes sammen og helles i en smurt form (eller med bakepapir). Steker det på 180 Grader på nederste rille i ovnen, i 55 min.

Hun som hadde skrevet oppskriften når jeg fant den, sa at det blir ikke blødt, men saftig. Og det har hun helt rett i. Totalt 18 g Karbohydrater på hele brødet.

Yohan - Barnevandreren

Trailer, Yohan - Barnevandreren

Yohan - Barnevandreren er en norsk film, som handler om hvordan barn fra fattige familier i Norge måtte vandre til de rike gårdene, for å jobbe på slutten av 1800 tallet i Norge. Noe som er en del av den norske historien og hvordan livet fungerte på den tiden i Norge.
Helt siden jeg hørte om denne filmen for over et år siden, hadde jeg lyst til å se den. Og når pappa ønsket seg denne til jul, benyttet jeganledningen til å kjøpe den og se den sammen med mine foreldre.

Dette er en film som varer i litt over to timer, og har en noe varierende handling. Det er en lang rekke med kjente artister som blant andre: Morten Harket, Carola, Morten Abel, Alexander Rybak, Aylar Lie, m.fl som fungerte som skuespillere, og en enda lengere rekke med ukjente "skuespillere". Handlingen startet i USA på 1980(?) tallet, og man sitter i noen minutter og tror at man har kjøpt feil film, fordi man virkelig ikke skjønner sammenhengen før etter noen minutter. Så viser det seg at det er Yohan som en gammel mann, som har flytta til USA og nå forteller sin historie.
Vi får se hvordan Yohan som nest yngst i familien med fire sønner, som også er veldig dyrevennlig og flink med musikk har det i familien sin i den fattige bygda. En dag reiser faren avgårde for å finne arbeid, og Yohan blir sendt til gards som barnevandrer for å jobbe.
Vi følger han med på reisen, og gjennom hans sommer hos de rike bøndene. Det er et variert dyreliv vi får med oss også, med Bjørn, Ulv, Rev, Jerv, Gaupe og Elg, blandt annet. Men dette blir etter min mening så overdrevet at det bare er teit.
Jeg må si at jeg er skuffa, over kvaliteten i filmen, men spesielt over "prestasjonene" til de mange kjente artistene som etter min mening kun er med for publisiteten. Alexander Rybak, Aylar Lie og Morten Harket  med tanke på skuespiller-prestasjonene deres, var etter min mening mer forstyrrende med dårlig skuespill enn de var "nyttig" i filmen. Dette gjalt også mange av de andre "kjente" personene.
Barna derimot (hvor de fleste er nye i "bransjen"), gjorde en veldig mye bedre jobb. De fikk det hele til å virke mer ekte og genuint. Og hadde det ikke vært for disse, hadde ikke filmen vært verd å se om man så fikk penger for det.

Jeg liker historien bak, men syns denne burde blitt vist på en annen måte, med andre "kjendiser" som profilerer og i en kortere og mer naturlig versjon.

"Hekleskole"

Dette er min søsters første strikkede lue. Jeg syns den var veldig søt, men skjønner godt hvorfor den var gjemt nedi en veske som skulle på loftet. Å hekle er mye lettere å få jevnt (ved første forsøk), og noe jeg ser for meg at du (søs) har mer tolmodighet til.

Jeg er ingen reser eller naturtalent i helking, men det har alltid ligget litt i blodet å drive med kreative ting og forskjellige typer håndarbeid. Jeg har  funnet ut at jeg ikke har tolmodighet til strikking,og at det er mye morsommere å hekle. Min kjære søster har egentlig ikke taket på noen av delene, så jeg tenke derfor å "lære" min søster å hekle, slik at hun kan sitte sammen med resten av jentene i familien og strikke eller hekle og ikke være "data-nerd", som hun er heletiden ellers. Men siden hun faktisk er data-nerd, kan jeg gi henne tips her på bloggen, for da er det større sjangs for at hun faktisk får det med seg.

Sjekk ut vedlagt link. :)
http://www.hobbystrikk.com/23747541

Lykke til Sis!

Home for christmas

Juletreet med pakker. Klart til å bli gått rundt.

Jula er den høytiden som betyr mest for meg og som jeg gleder meg mest til hvert  år. For det første er det jo alltid stas med pakker, både å gi og ikke minst å få. Men også den gode stemningen, masse god mat, vinter og snø ute og peis og varmt inne og hygge og kos med familien er også faktorer som spiller en viktig rolle. Denne jula (som de fleste tidligere julaftener), er jeg hjemme hos mine foreldre i Brumunddal,  men i år var jeg eneste "barnet" (som egentlig har blitt voksen, men som fortsatt er som et barn når det gjelder pakker). Og med tre godt voksene mennesker (foreldre og onkel vel passert 50), blir det ikke mye hopp og sprett og hurra meg rundt, men en del av tradisjonene må følges UANSETT.

Her kommer noen av min families jule-tradisjoner:
 Lille julaften innebærer tre ting:

1. Middag med mandel i Grøten, (jeg og mamma vant marsipan-gris i år, men siden jeg er allergisk delte vi en pose seigmenn i stede).
2. Pynting til jul, hvor pappa og jeg er lys og juletre-pynte-mestere.
3. Grevinnen og Hovmesteren. (Selv om jeg sikkert har sett den hvert år i 25 år, er jeg fortsatt ikke lei, og jeg ler like mye fortsatt).

Disse tre tingene må være på plass, eller så blir det helt feil.

Fruktfatet til Mamma (og ja vi har et greskar der).

Flammene i peisen.

Når det kommer til Julaften er det en del flere ting som vi må gjennom:

• Filmen "Tre nøtter til Askepott" og/eller "Reisen til Julestjernen.
• Jule-lunsj med lefse og sylte
• Gudstjeneste (mens pappa er hjemme og lager julematen)
• Ribbe med sprø svor.. (dette er et MUST), surkål, poteter, medisterpølser og kjøttkaker.
• Julebrus fra Hamar/Lillehammer.
• Multekrem til dessert
• Gå rundt jule-treet, (hvor alle får velge hver sin sang, men rekkefølgen i hvem som får velge når er som oftest yngst, eldst, nest yngst, nest eldst... o.s.v).
• Ingen julenisse, men pakkene ligger under juletreet .Alle skal tippe hvor mange pakker som faktisk ligger under juletreet. Så noterer vi hvem som får pakker og teller hvor mange det er til slutt, og den som har rett antall eller er nærmest, får marsipangris.( Mamma og jeg var begge 3 unna det riktige antallet, og kan dele en melkesjokolade). 
• Og etter at alle pakkene er pakket opp, er det julekaker og kaffe.

Tippe/telle pakker-systemet.

Miss Thika Thika med nye Dior solbriller. Veldig fornøyd.

 Dette fikk jeg til jul (i denne runden. For vi hadde en julefeiring forrige helg og jeg får flere gaver etter nyttår).

• Engel (Jeg har en intern tradisjon med to av fadderne mine, at jeg får en ny engel hvert år, og jeg elsker det).
• Nemi blad :)
• Te-lys-holdere fra kremmerhuset i Lilla. (*Fornøyd*).
• Ull-undertøy i freshe farger. (hvor man kan se kul ut i "undertøyet").
• Snow-board-hjelm
• Lippgloss
• "Dior" solbriller. (dette sto forresten på kortet: "jeg kan ikke gi deg det du helst vil ha til jul, men du kan få noe som "heter" det samme....")
• Termokopp/presskanne (perfekt farge og perfekt ting til meg).
• Pluss noen andre ting som ikke er med på bildet.

Så jeg må bare avslutte denne kvelden med å si TUSEN TAKK FOR ALLE GAVER. Jeg digger det. :)
GOD JUL ALLESAMMEN! :)

The love pain.

 

Have you ever been crazy, foolish in love? Or do you just think you have? Before the relationship I`m in now, I thought I knew what love really is, and I thought I knew how it is. But I was wrong. Very, very wrong. But then I wonder how do you handle to be in a long distance relationship with someone you are crazy in love with?

You are in a relationship with the best and most perfect man (or women) you have ever meet, and ever want to be with, but this person lives on the other side of the world. And you are so in love with this person, that you can never get enough pictures of him (or her), you want to cry every time the person`s name is mentioned, or you cry you`re self to sleep every night, because the other person is not next to you. And the worst part is: You don’t know when you can see him (or her) again, and it`s difficult to have regular contact because of the differences in the two countries. How do you handle that in the long run?

I can walk around in town, hating every couple I see, because my boyfriend is not around. I have bought his perfume, just to spray it on his clothes, so I can imagine he is here with me. I have pictures of him on every wall in my room, on my computer, phone and wallet, and with me everywhere I go, because I`m scared to forget his face. I have started to think about how I can get money to get to him, or what I can do so he can come to me (without breaking any law, or if I have to, what law can I break?). I only want my boyfriend back next to me. I Just want to see him, feel him, kiss him, hold his hand again soon. And I wonder how I can deal with this pain it is to not be with him, or not know when I see him again, without go more crazy than I already have.

I think that a good man is worth fighting for, and a long distance will make us stronger. I am just not used to fight, and could need some good advice to be strong in this fight. *LOVE*

The winter wedding.

I dag er det litt over 1 mnd siden min kjære, vakre kusine Kjersti ble gift, hvor jeg og min venninne og tidligere medboer, søte Trude var forlovere til bruden.
Se på flere fantastiske bilder fra en uforglemmelig kveld på Kjersti`s blogg: www.theladiesalmanack.blogspot.com

Ikke akkurat på Blogg-toppen.

Hei alle dere som en gang innimellom vurderer å stikke innom bloggen min.
Jeg vet jeg ikke er på blogg-toppen, og har ikke store amisjoner om å komme dit, og jeg har kanskje ikke den mest spennende bloggen, men nettopp derfor trenger jeg deres hjelp til å i hvertfall ha 100 stk som har besøkt bloggen min innen jeg har hatt den i et år i Januar 2011. :) (nå har jeg 64 stk som har vært innom).

Så først til dere "heldige" som får blogg-innleggene mine på mail: Jeg hadde blitt kjempe glad om dere faktisk leste innleggene på selve bloggen og ikke på mailen, for da øker antallet fort. :)

Så til alle: jeg trenger tips og gode ideer om hva jeg kan skrive om, slik at flere av dere syns det er spennende, moro, hyggelig å lese den (eller i hvertfall kikker innom av ren medlidenhet).  På forhånd takk.