Reiseleder Kurs i Gilleleje i Danmark.

Jeg som en endt reiselivsstudent har valgt å ta et reiseleder kurs i regi av Apollo og Kuoni. Vi ankom Gilleleje (en liten by med omtrent 6500 innbyggere helt nord på Sjælland i Danmark) mandag 20.09, så jeg har nå vært her i 10 dager. Altså 10 intense dager, som føles som en måned eller mer. Det har skjedd så vanvittig mye, og jeg har blitt kjent med så utrolig mange kule mennesker på veldig kort tid, at man føler at hodet skal eksplodere av all infromasjonen og opplysningene vir tatt inn.

Jeg bor på hytte med ei svensk tjei (Johanna) og to danske piger Maria og Helle, hvor alle fire hadde store problemer med å forstå hverandre den første dagen. Men nå er det nesten som det bare er en annen dialek av vårt eget språk. Jeg og to andre jenter har meldt oss på "skrivegruppen", som tilsier at vi skal "rapportere" om oppholdet for hver uke og det blir sendt ut til alle ansatte i Apollo både i Sverige, Danmark og Norge. Det er ganske kult å vite. Jeg har min tekst med her:

Reiseleder skolen. Høst 2010. UKE 1.

Jeg søkte på reiselederskolen for omtrent et år siden, og kom raskt inn på intervjurunden. Jeg var godt fornøyd med intervjuet i det jeg forlot lokalet i Oslo sentrum. Det eneste jeg tenkte på var problemet med den Svensk, dansk og norske ordliste vi skulle fylle ut.

På det tidspunktet var jeg klar for å komme meg ut i verden, for å se masse nye steder og møte nye mennesker. Min daværende tankegang var at jeg ikke hadde noen ting som holdt meg igjen i Norge og skulle jeg ut å reise, måtte jeg gjøre det NÅ. Eneste som stoppet meg, som gjorde at jeg ikke kunne være med på vår kurset var min avsluttende utdanning.

Det siste året har gått fort og veldig mye har skjedd. Kanskje også ting som gjorde at jeg glemte litt at jeg skulle på reiselederkurs, for da det plutselig gikk opp for meg noen dager før kurset, at jeg skulle reise til Danmark, ble jeg ekstremt nervøs og fikk nesten panikk.  Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til og jeg ante ingen ting om hva jeg skulle ha med. Senest dagen før jeg skulle reise, var jeg på nippet til å ringe til Apollo og trekke meg fra kurset.

Noen dager senere satt jeg inne i lokal 4 på Gilleleje feriesenter, sammen med 36 andre spente medstudenter av tre nasjoner, som veldig snart skulle bli mine venner og tilnærmet familie. Det første som slo meg, var språket som ble snakket og at vi skulle forstå hva som ble sagt. Hvordan i granskauen skulle jeg kunne forstå dansk? Det var jo ingen ting som ga mening og det hørtes bare ut som de snakket i en boble. De første timene på hytta med min svenske og to danske medboere, som forøvrig er tre fantastiske søte jenter, innebar mye ”praaaate-saaakteee”, forklaring av ord og uttrykk og veldig mye latter. Det beste av alt var at jeg endte opp som en ”tolk” mellom dansken og svensken. Jeg som trodde at språket kom til å bli det verste, tok fullstendig feil. Bare etter en dag forsto vi hverandre i mye større grad og det føltes allerede som om vi hadde kjent hverandre i mange dager.

Når det kommer til resten av uken, har det for min del vært rimelig intenst, men også helt ufattelig lærerikt og moro. Jeg føler jeg har lært mer på denne uken, enn løpet av tre år på universitet. Noe som mest sannsynelig har med min innstilling å gjøre. Det hele dreier seg jo om å være seg selv, være åpen og være tilgjengelig for våre ”kollegaer” og kommende gjester hvis eller når vi er så heldige å komme ut på destinasjon som reiseledere.

Av fagene vi har hatt er det Retorikk (med kommunikasjon, sansene og mikrofonbruk), Vertskap (med frukt, vann og lys på bordene når vi kom inn og hyggelige brev til hver enkelt av oss) og Transfer øvelse, som har gjort best inntrykk på meg.  Utover det har vi selvfølgelig hatt mange andre spennende fag som: Salg og Service, Vår hverdag som reiseleder, Destinasjon administrasjon og Konflikthåndtering.

Alle forelesningene er lagt opp slik at det er mye praktiske oppgaver som vi skal løse, enten individuelt, sammen med tilfeldige fra vår hovedgruppe eller i ”basegrupper”. Noe som i hvertfall hjelper meg med å få mer ut av hver enkelt time. Det var et kinesisk ordtak som jeg ble veldig fanget av under retorikk timen som jeg vil ha med her for å beskrive min måte å lære på:

”Jeg hører og jeg glemmer,

 jeg ser og jeg husker,

jeg føler og jeg forstår”.  

Det beste av alt med denne reiselivskolen er menneskene her. Det er en fantastisk gruppe med en stor mengde unike og spennende individer. Og man lærer hver enkelt å kjenne på en helt spesiell måte siden vi lever så tett oppi hverandre.  Jeg håper og tror med dette oppholdet, uansett hva det blir av meg, at jeg får LÆRDOM OG VENNER FOR LIVET!!

 Vi skal ut i den store verden og oppleve......

To av de søte jentene jeg bor med. F.v: Johanna (svensk), Maria (dansk) og meg.

Min basegruppe Lanzarote på tur i Gilleleje sentrum. Fantastisk gjeng og god reklame for Rema 1000 :)

A girls handbag

Jeg (som kanskje mange andre jenter) har veldig mye i veska mi hele tiden. Man vet jo aldri hva som kan skje. Og plutselig en dag trenger man det ene eller det andre.

Dette er hva jeg har som oftest i veska:

• Mobil (+ lader)
• Kamera 
• Ekstra batterier
• Ipod
• Busskort
• Bankkort
• Lommebok
• Togruter (Oslo og hele Norge)
• Bussruter
• Penner
• Tyggis
• Briller
• Notatbok (for små notater i en travel hverdag)
• A-plan (Paulo Coelhos Årsplanlegger)
• En bok (enten bokform eller lydbok. Og hvis sistnevnte følger det også med en discman.)
• "Nød veske"/toalettmappe med:
• Håndkrem
• Deo
• Leppomade
• Smertestillende
• Servietter
• Tamponger
• Dekkstift
• Håndsåpe (Paper soap)
• Antibakk
• "clean seat"
• Regnponcho
• våtservietter
• Lomme speil
• Plaster
• Reise-sysaker
• Tannbørste og tannkrem

 Min aller kjæreste Årsplanlegger. Med sitater fra Paulo Cohelo og fantastisk illustrasjon av Catalina Estrada.

 En fantastisk bok av Paulo Coelho. (Og den første boken jeg leser frivillig på engelsk)

Jeg er med andre ord rustet for det aller meste. :)

Vitnemålssermoni

Meg, Pernille og Torny før sermonien startet.

Jeg har nå gått tre år på Markedshøyskolen (www.mh.no) og var på vitnemålsermoni for fullført bachelorgrad på fredag som var. 

Det hele ble holdt i Posthallen, en vakker ”hall” som var pent pyntet og stoler var satt opp til alle studentene som var påmeldt med deres familie eller venner. Det hele startet med en velkomst tale fra en av de sentrale foreleserne og fra Rektor før vitnemålsutdelelsen fant sted. Vi var seks klasser med ujevnt antall studenter og alle som var avgangstudenter ved Markedshøyskolen 2010 ble ropt opp klassevis (uavhengig om de var til stede eller ikke). Etter at alle hadde mottatt sitt papir, var det utdeling av beste bacheloroppgave, skolens student, skolens foreleser og beste kandidat. (Den sistnevnte fikk et utdanningsstipend på 20 000 kr). Så var det litt underholdning, før alle som ikke skulle være med på middagen forlot, mens vi som var igjen fikk bobblevin og ventet på at hallen skulle bli dekt til en finere middag. Middagen var en tre-retters med lakse-rull og sjøgress til forrett. Kyllig med rostipotet og soppsaus til hovedrett og en fantastisk avslutning med hvit sjokolademousse, sjokolade saus og skogsbær sorbet til dessert.

Pernille lager damer av servietten.

Under middagen ble det holdt blant annet damenes og herrenes tale. De to kandidatene kunne ikke vært noen andre enn Christoffer Bjerkan (damenes tale) og Kirsten Jørgensen (Herrenes tale), som utførte noen morsomme og innholdsrike taler (eller rim) med stor innlevelse og mange bra poenger. Damenes tale står skrevet under, så håper jeg å få herrenes tale med en gang i fremtiden. 

Damenes Tale:

Kjære alle tidligere medstudenter som er her i dag,

inkludert deg som har vært innom F’n i et par fag.

Nå er en 3 års epoke over og en ny en er i gang,

Uansett om fremtida er lys eller trang.

Disse 3 årene har gått så lattelig fort,

Og når man ser tilbake er det mye som har blitt gjort.

Alt fra innleveringer, eksamener og knytting av kontaktbånd med nye venner,

Til turer, party og skrivekrampe med blemmer i de fleste hender.

(noe latter)

For å starte fra skrætch, var det i fadderuka alle treffes for første gang,

beskjedene, nysgjerrige og dritings med fyll og sang.

Etter hvert fant folk tonen og alt gikk på skinner.

For på CK er det et bra miljø hvor alle er en vinner.

(”Ooooh” høres fra salen… folk klapper. Christoffer:” Jeg hadde satt pris på om dere kunne ta den klappinga til slutt, for jeg har 3 A-4 sider jeg skal gjennom….” Alle ler)

Mange har engasjert seg på skola for å gjøre studentmiljøet spennende og bra,

En stor takk til alle som har stått på, skal dere faen meg ha. (latter).

Dere har gjort en forrykende jobb og bør være stolte av dere selv,

Og da er det vel ikke noe vits i å minne dere på at dere skal bli drita i kveld. (alle ler).

Hva er vel ikke bedre å komme halvveis i søvne på skola for å gå løs på dagens case,

Og bli møtt med et falskt hei fra resepsjonensbabesa som sitter bak skranka å loker på Face. (storm latter og applaus)

Det er en kickstart før man svinger seg rundt hjørnet og finner en tørr baggis i pause,

Og må betale 1 krone for en pappkopp og smiler til de ansatte som er så blide og rause. (latter).

De fleste har nok vært innom Pause og kjøpt seg frokosten der,

men skal det bli noe futt i det tørre utvalget må det bli spedt på med no gjær. (latter)

Absolutt alt er hardt og tørt, ja bare spør alle dere kjenner,

hvis det ikke blir gjort noe fort, så ryker et par visdomstenner. (folk ler fortsatt).

Noen av dere er kanskje på jobbjakt om dagen, men fortsatt uten hell,

da er det jo fint å tenke på at etter 3 år på Campus har du ca 300.000 i gjeld. (storlatter, jubel og applaus).

Noen har kanskje hivd seg rundt på en master allerede,

og er opptatt av å lykkes og være til stede.

Men for noen er 3 år nok og vel så det,

selv om samtlige skulle nok ønske at de fortsatt var student ved CK  i 3 år te.

Ikke fortvil, det er en ledig stilling i kantina i 2.etasje, (latter).

der du kan få jobben med å pakke inn baggiser i plast embalasje. (noe hånelig latter).

Kantina i andre, ja hva skal man si?

Der har tydeligvis gutta bak disken kommet for å bli. (Latter og applaus).

Med hip-hop party så det er like før det begynner å tordne og lyne,

i det du får servert dagens meny med poteter og surkål slengt i trynet. (alle ler….)

Det er ikke akkurat damenes tale dette her, men noe vil jeg si,

den kvaliteten på dere får de fleste gutta på gli.(damene i salen: ”oooooh” + latter)

Du sitter kanskje der nå og tenker, så jævelig klisje.

Sa da snur vi på skåla og sier at dere er lette og be.(latter og stor applaus)

Men allikevel har dere vært et trekkplaster i alle 3 år,

en motivasjonskilde for å få oss gutta opp om morran, i hvert fall for meg her jeg står.

De fleste hadde vel neppe tenkt å søke på CK hadde det ikke vært for dere.

Men strykprosenten hadde nok vært høyere hadde dere vært flere. (damene:” buuuuh”… men avslutter med latter).

Jeg tror jeg snakker for alle gutta når jeg sier at vi har vært heldige,

Det har vært en ære bli kjente med dere og alle tilfeldige.

Men som sagt er dette en alternativ tale, så ikke fortvil,

For dere fortjener å få servert varme og oppmuntrende ord i en gentlemans stil.

Men over til noe anna, som er litt mer viktig,

Nemlig foreleserne på CK, nei de er faen meg ikke riktig. (latter fra salen med noen forsiktige blikk bort på foreleserne).

Nå skal jeg ikke stå her og henge ut personalet på CK, men en ting vil jeg si,

Alle står på og jobber bra og kunne trengt seg litt fri.

Spesielt foreleserne, herregud for en gjeng,

Med Blindheim i spissen som drar damer i fleng. (damene nærmest der Blindheim skulle sitti, ler. Dessverre hadde Blindheim sniki seg ut før denne talen fant sted).

Kvinnebedåreren og go’klumpen til alle studenter,

Han trenger bare å knipse så står damene i kø og venter.(latter)

Og dere andre kollegaer som har sniki dere inn her nå,

I kveld skal det drikkes til beina svikter og gå. (generell latter)

Få på noen shots så dere får frysninger i nakken,

For her går damene bananas til de slår huet i bakken.(latter)

Ja, la deg rive med og slå ut håret,

Styrt nedpå no sprit og klå damene på låret. (Ooooh fra salen)

Da blir det andre boller og party i Posthallen kan du tro,

Å være foreleser her i kveld er som pikenes bro.(”ahhahahaha……”)

Men anyways, nå blir det mye svada og lok,

Så da bytter vi tema over til biblioteket, der du kan chille med en bok. (noe hånelig latter)

Der finner du hyggelige bibliotekarer som stresser rundt,

hvor det konstant er kaos på kopieringsmaskina, nei det der kan ikke være sunt.

Personlig må jeg innrømme at jeg er fancinert av den nye utlånsmaskina på biblioteket,

Der kan du skanne inn boka, få en kvittering og sette deg ut og steke. (latter)

På biblioteket står det at det er forbudt med mobil på alle skilt

Men det er ingen som bryr seg om det, og snakker høyt og vilt.

Der bør det gjøres noen grep, spør du meg,

For de ansatte på biblioteket er faen meg lei.

Av alle studenter som bryter enkle regler som står svart på hvitt,

Der de nyter varmmaten, prater i mobil og snakker fritt.

Nei da er det bedre å glede seg til temafesten som er en gang i uka,

Hvor damene samles for å få lufta kjellerluka. (stormlatter og applaus)

Der er det trøkk kvelden lang fra 5 til 3,

Og på torsdager finner man skrivekåte studenter nedpå Hvelvet et sted. (en høy humring høres i hjørnet av lokalet fra en av de som vant årets bachelor, og som får de andre også til å le).

Hvelvet!! For et sted med disco, billig pils og alt på stell,

Så damer det er jo ikke rart at gutta blir drita og går på en smell. (mange ler på en sånn måte at de kjenner seg igjen).

Men det er jo ikke bare gutta som går på en smell i ny og ned,

For på Hvelvet kan hvem som helst finne lykken kl. fem på tre. (stor latter og applaus)

Hvelvet er et sted hvor alle er drita og begynner og klå,

Men det er kun for å ha en unnskyldning for å slippe forelesning, dagen derpå.(humring)

Det er reine julaften å ta seg en svingom på en torsdagskveld,

For da sover du bort fredagen tungt som et fjell. (humring)

Det må vøre ufattelig kjedelig å være foreleser fredag morgen rundt kl. 9,

Når samtlige i klassen har tatt seg fri.

Men på en annen side er det nok ganske så chill,

Da har du fått gullfugelen i uka og kan ta deg en røyk når du vil.

Nei nå er det på tide og takke for meg,

Lykke til videre alle sammen på deres fremtidige vei.

Kos dere i kveld og drikk med måte,

For i kveld så skal alle bli drita og kåte. (”ooooh…” etterfulgt med latter og applaus).

Skåååål!!

For noen bilder fra kvelden gå inn på denne linken: http://www.mh.no/Aktuelt/Bacheloroppgave-pa-doktorgradsniva/

"Pendlerverden"

Nå de siste to ukene, har jeg fra mandag til torsdag stått opp kl 05.50 for å ta bussen 06.49, for så å ta toget 07.23. Dette for å være på jobb kl 08.00. Men først en av de siste dagene kom jeg til å tenke på at jag har vært pendler, og at man kan møte de samme menneskene på bussen eller toget hver dag. Det er rett og slett en egen verden. En verden man ikke egentlig forstår før man faktisk er pendler selv.

Den første dagen min påvei til jobb, var jeg rimelig forvirra i det jeg gikk av toget og skulle finne frem til dit jeg skulle, men to karer i 40-50 årene så min forvirring og guidet meg til riktig sted. Neste dag når jeg møtte de igjen på samme stasjon, hilste jeg på dem, takket for hjelpen dagen i forveien og nevnte noe om at vi kanskje møttes igjen resten av uka. Det skjedde i grunn ikke siden jeg fant ut at jeg kunne gå av på en annen stasjon og komme par minutter tidligere på jobb.

Men første dag på den nye stasjonen, gikk jeg bak en gutt i 20-30 årene med langt rødt skjegg og sikkelig ”baggy” bukser. Jeg tenkte ikke så mye over det den dagen, men når jeg da den siste dagen min på jobb så han igjen, tenkte jeg over at han hadde gått av toget på samme sted nesten hver dag de siste to ukene, men at han denne dagen hadde fjerna skjegget. Jeg hadde veldig lyst til å kommentere det som om jeg kjente han godt, men fikk ikke meg selv til å gjøre det. Det er litt sånn at når man ser den samme personen hver dag eller mange dager etter hverandre, føler man at man kjenner hverandre. Selv om man aldri har vekslet et ord sammen. Det er det jeg mener med ”pendlerverden”. Alle er liksom i en boble med de samme menneskene over en viss periode og man føler man burde være på hilser`n, men samtidig har man aldri snakket med noen av dem og aner ikke hva de driver med eller hva de heter. Jeg syns ikke ”pendlerverden” er så ille.