Yohan - Barnevandreren

Trailer, Yohan - Barnevandreren

Yohan - Barnevandreren er en norsk film, som handler om hvordan barn fra fattige familier i Norge måtte vandre til de rike gårdene, for å jobbe på slutten av 1800 tallet i Norge. Noe som er en del av den norske historien og hvordan livet fungerte på den tiden i Norge.
Helt siden jeg hørte om denne filmen for over et år siden, hadde jeg lyst til å se den. Og når pappa ønsket seg denne til jul, benyttet jeganledningen til å kjøpe den og se den sammen med mine foreldre.

Dette er en film som varer i litt over to timer, og har en noe varierende handling. Det er en lang rekke med kjente artister som blant andre: Morten Harket, Carola, Morten Abel, Alexander Rybak, Aylar Lie, m.fl som fungerte som skuespillere, og en enda lengere rekke med ukjente "skuespillere". Handlingen startet i USA på 1980(?) tallet, og man sitter i noen minutter og tror at man har kjøpt feil film, fordi man virkelig ikke skjønner sammenhengen før etter noen minutter. Så viser det seg at det er Yohan som en gammel mann, som har flytta til USA og nå forteller sin historie.
Vi får se hvordan Yohan som nest yngst i familien med fire sønner, som også er veldig dyrevennlig og flink med musikk har det i familien sin i den fattige bygda. En dag reiser faren avgårde for å finne arbeid, og Yohan blir sendt til gards som barnevandrer for å jobbe.
Vi følger han med på reisen, og gjennom hans sommer hos de rike bøndene. Det er et variert dyreliv vi får med oss også, med Bjørn, Ulv, Rev, Jerv, Gaupe og Elg, blandt annet. Men dette blir etter min mening så overdrevet at det bare er teit.
Jeg må si at jeg er skuffa, over kvaliteten i filmen, men spesielt over "prestasjonene" til de mange kjente artistene som etter min mening kun er med for publisiteten. Alexander Rybak, Aylar Lie og Morten Harket  med tanke på skuespiller-prestasjonene deres, var etter min mening mer forstyrrende med dårlig skuespill enn de var "nyttig" i filmen. Dette gjalt også mange av de andre "kjente" personene.
Barna derimot (hvor de fleste er nye i "bransjen"), gjorde en veldig mye bedre jobb. De fikk det hele til å virke mer ekte og genuint. Og hadde det ikke vært for disse, hadde ikke filmen vært verd å se om man så fikk penger for det.

Jeg liker historien bak, men syns denne burde blitt vist på en annen måte, med andre "kjendiser" som profilerer og i en kortere og mer naturlig versjon.

"Hekleskole"

Dette er min søsters første strikkede lue. Jeg syns den var veldig søt, men skjønner godt hvorfor den var gjemt nedi en veske som skulle på loftet. Å hekle er mye lettere å få jevnt (ved første forsøk), og noe jeg ser for meg at du (søs) har mer tolmodighet til.

Jeg er ingen reser eller naturtalent i helking, men det har alltid ligget litt i blodet å drive med kreative ting og forskjellige typer håndarbeid. Jeg har  funnet ut at jeg ikke har tolmodighet til strikking,og at det er mye morsommere å hekle. Min kjære søster har egentlig ikke taket på noen av delene, så jeg tenke derfor å "lære" min søster å hekle, slik at hun kan sitte sammen med resten av jentene i familien og strikke eller hekle og ikke være "data-nerd", som hun er heletiden ellers. Men siden hun faktisk er data-nerd, kan jeg gi henne tips her på bloggen, for da er det større sjangs for at hun faktisk får det med seg.

Sjekk ut vedlagt link. :)
http://www.hobbystrikk.com/23747541

Lykke til Sis!

Home for christmas

Juletreet med pakker. Klart til å bli gått rundt.

Jula er den høytiden som betyr mest for meg og som jeg gleder meg mest til hvert  år. For det første er det jo alltid stas med pakker, både å gi og ikke minst å få. Men også den gode stemningen, masse god mat, vinter og snø ute og peis og varmt inne og hygge og kos med familien er også faktorer som spiller en viktig rolle. Denne jula (som de fleste tidligere julaftener), er jeg hjemme hos mine foreldre i Brumunddal,  men i år var jeg eneste "barnet" (som egentlig har blitt voksen, men som fortsatt er som et barn når det gjelder pakker). Og med tre godt voksene mennesker (foreldre og onkel vel passert 50), blir det ikke mye hopp og sprett og hurra meg rundt, men en del av tradisjonene må følges UANSETT.

Her kommer noen av min families jule-tradisjoner:
 Lille julaften innebærer tre ting:

1. Middag med mandel i Grøten, (jeg og mamma vant marsipan-gris i år, men siden jeg er allergisk delte vi en pose seigmenn i stede).
2. Pynting til jul, hvor pappa og jeg er lys og juletre-pynte-mestere.
3. Grevinnen og Hovmesteren. (Selv om jeg sikkert har sett den hvert år i 25 år, er jeg fortsatt ikke lei, og jeg ler like mye fortsatt).

Disse tre tingene må være på plass, eller så blir det helt feil.

Fruktfatet til Mamma (og ja vi har et greskar der).

Flammene i peisen.

Når det kommer til Julaften er det en del flere ting som vi må gjennom:

• Filmen "Tre nøtter til Askepott" og/eller "Reisen til Julestjernen.
• Jule-lunsj med lefse og sylte
• Gudstjeneste (mens pappa er hjemme og lager julematen)
• Ribbe med sprø svor.. (dette er et MUST), surkål, poteter, medisterpølser og kjøttkaker.
• Julebrus fra Hamar/Lillehammer.
• Multekrem til dessert
• Gå rundt jule-treet, (hvor alle får velge hver sin sang, men rekkefølgen i hvem som får velge når er som oftest yngst, eldst, nest yngst, nest eldst... o.s.v).
• Ingen julenisse, men pakkene ligger under juletreet .Alle skal tippe hvor mange pakker som faktisk ligger under juletreet. Så noterer vi hvem som får pakker og teller hvor mange det er til slutt, og den som har rett antall eller er nærmest, får marsipangris.( Mamma og jeg var begge 3 unna det riktige antallet, og kan dele en melkesjokolade). 
• Og etter at alle pakkene er pakket opp, er det julekaker og kaffe.

Tippe/telle pakker-systemet.

Miss Thika Thika med nye Dior solbriller. Veldig fornøyd.

 Dette fikk jeg til jul (i denne runden. For vi hadde en julefeiring forrige helg og jeg får flere gaver etter nyttår).

• Engel (Jeg har en intern tradisjon med to av fadderne mine, at jeg får en ny engel hvert år, og jeg elsker det).
• Nemi blad :)
• Te-lys-holdere fra kremmerhuset i Lilla. (*Fornøyd*).
• Ull-undertøy i freshe farger. (hvor man kan se kul ut i "undertøyet").
• Snow-board-hjelm
• Lippgloss
• "Dior" solbriller. (dette sto forresten på kortet: "jeg kan ikke gi deg det du helst vil ha til jul, men du kan få noe som "heter" det samme....")
• Termokopp/presskanne (perfekt farge og perfekt ting til meg).
• Pluss noen andre ting som ikke er med på bildet.

Så jeg må bare avslutte denne kvelden med å si TUSEN TAKK FOR ALLE GAVER. Jeg digger det. :)
GOD JUL ALLESAMMEN! :)

The love pain.

 

Have you ever been crazy, foolish in love? Or do you just think you have? Before the relationship I`m in now, I thought I knew what love really is, and I thought I knew how it is. But I was wrong. Very, very wrong. But then I wonder how do you handle to be in a long distance relationship with someone you are crazy in love with?

You are in a relationship with the best and most perfect man (or women) you have ever meet, and ever want to be with, but this person lives on the other side of the world. And you are so in love with this person, that you can never get enough pictures of him (or her), you want to cry every time the person`s name is mentioned, or you cry you`re self to sleep every night, because the other person is not next to you. And the worst part is: You don’t know when you can see him (or her) again, and it`s difficult to have regular contact because of the differences in the two countries. How do you handle that in the long run?

I can walk around in town, hating every couple I see, because my boyfriend is not around. I have bought his perfume, just to spray it on his clothes, so I can imagine he is here with me. I have pictures of him on every wall in my room, on my computer, phone and wallet, and with me everywhere I go, because I`m scared to forget his face. I have started to think about how I can get money to get to him, or what I can do so he can come to me (without breaking any law, or if I have to, what law can I break?). I only want my boyfriend back next to me. I Just want to see him, feel him, kiss him, hold his hand again soon. And I wonder how I can deal with this pain it is to not be with him, or not know when I see him again, without go more crazy than I already have.

I think that a good man is worth fighting for, and a long distance will make us stronger. I am just not used to fight, and could need some good advice to be strong in this fight. *LOVE*

The winter wedding.

I dag er det litt over 1 mnd siden min kjære, vakre kusine Kjersti ble gift, hvor jeg og min venninne og tidligere medboer, søte Trude var forlovere til bruden.
Se på flere fantastiske bilder fra en uforglemmelig kveld på Kjersti`s blogg: www.theladiesalmanack.blogspot.com

Ikke akkurat på Blogg-toppen.

Hei alle dere som en gang innimellom vurderer å stikke innom bloggen min.
Jeg vet jeg ikke er på blogg-toppen, og har ikke store amisjoner om å komme dit, og jeg har kanskje ikke den mest spennende bloggen, men nettopp derfor trenger jeg deres hjelp til å i hvertfall ha 100 stk som har besøkt bloggen min innen jeg har hatt den i et år i Januar 2011. :) (nå har jeg 64 stk som har vært innom).

Så først til dere "heldige" som får blogg-innleggene mine på mail: Jeg hadde blitt kjempe glad om dere faktisk leste innleggene på selve bloggen og ikke på mailen, for da øker antallet fort. :)

Så til alle: jeg trenger tips og gode ideer om hva jeg kan skrive om, slik at flere av dere syns det er spennende, moro, hyggelig å lese den (eller i hvertfall kikker innom av ren medlidenhet).  På forhånd takk.

Flere desember pakker. :)

 2. DESEMBER PAKKEN (til meg fra Linn)

4. DESEMBER PAKKEN. (også til meg fra Linn).

1. Desember pakke

I dag er det 1.desember og det var Linn som var den heldige "vinneren" av årets første pakke. Hun får åpne alle oddetallspakkene og jeg får åpne alle partalls-pakkene... Gleder meg til i morgen. :)
Dette var i dagens pakke:

Dødtid

Nå i denne vintertiden er det mye man kan sette fingra i, når det er stiv kuling og 10 minus ute. Jeg har begynt en ny heklepriode. (hadde en på folkehøyskolen for 5 år siden). Over er et sett med ørevarmer og votter som jeg har heklet. Planen er også og strikke litt nå før jul, men vi får se hva jeg får til.

Andre ting man kan gjøre i vinterkulda er bl.a:

• Se på filmer (vi har for øyeblikket ikke en TV som fungerer så det går MYE i div. DVDer).
• Spille spill og kort
• Tenne lys, drikke kakao eller te og lese en god bok.
• Pakke inn gaver til Julekalender

I og med at det er 1. Desember i morgen, har Linn (som jeg bor med) og jeg blitt enige om å lage kalender til hverandre og dele det på to, slik at vi fikser 12 pakker hver. Syns det var en veldig god ide. Og gleder meg til i morgen (uavhengig av hvem som får den førte gaven).

Supreme Being

Igjen har jeg fått gleden av en super dag på jobben.
Carlings Norge hadde Kickoff i helgen og hadde invitert veldig mange av folkene bak de forskjellige merkene de selger i butikken. Blandt annet Supreme Being. Nå skal jeg ikke uttale meg om merkeklær og den slags, for det har jeg lite peiling på. Men etter hva jeg har forstått, er dette ikke et veldig kjent merke her i Norge (enda), men de jobber seg oppover på lista. Jeg fikk æren av å stå sammen med gründeren Paul og hjelpe han å trykke t-sjorter for hånd (akkurat slik de startet med i 1999). Paul er en kul og jordnær fyr med et fantastisk engasjement for jobben sin. T-sjortene som ble trykket er etter min mening, utrolig kule og ikke minst unike (siden ingen av de printene eksisterer i dag).
Kolleksjonene for både damer og herrer er vedt å ta en titt på. For ikke å glemme å sjekke ut videoen til Free-runner(ne) Storm.

En tur i skattekista

Jeg har vært hjemme hos foreldrene mine i helgen for å feire farsdag og for time hos tannlegen mandags morgen. Rommet mitt er fortsatt bosatt av veldig mye av mine ting, selv om mesteparten er pakka i kasser. Men jeg fikk det i hvertfall for meg at jeg skulle gå gjennom noen skuffet og skap, for å kvitte meg med ting jeg ikke trenger lengere. Og det ble en skikkelig kistefornøyelse. Jeg fant blant annet noen kort og div. fra folkehøyskole-året mitt på Åsane for 5 år siden. Jeg skal sitere noen av de kortene, men problemet er at jeg ikke vet hvem de er fra.

På kort 1 som du ser over, er det bilde av Arni Gautur Arason (keeper eller tidligere keeper på Vålerenga) også står det OSLOS STOLTHET på framsiden. Dette står på baksiden:  "Det er faktisk mulig for dette kortet å havne i gærne hender, men sannsyneligheten for at dette skjer i akkurat dette tilfellet er minimal. Hipp hurra for postverket. - Have a wonderfull day, won`t you!"

Kort nr 2 er som du ser over og på baksiden står det: "Siden det ble helt stille, vet (3) nå at (4) ser to hatter (en svart og en hvit) på (2) og (3), dermed vet (3) at hans egen ikke er samme farge som (2)."
Det er samme skrift på begge kortene, men ingen avsender. Veldig irriterende når jeg ikke kan komme på hvem det er. Men veldig morsomt å finne sånne ting, som man helt har glemt, men som plutselig dukker opp igjen og skaper g ode minner.

Long Distance relationship

Jeg beklager at dette blir tildels klissete til å komme fra meg, men jeg ønsker å dele dette med dere.

Jeg har nå vært sammen med min kjære i 10 månder, noe som er stort for min del, siden jeg ikke har hatt et seriøst forhold på denne lengden tidligere. Det beste er at jeg fortsatt er vanvittig forelska, og blir mer og mer forelska for hver uke som går. Det eneste problemet er at han reiste tilbake til sitt hjemland i Afrika for å studere og har vært der nå i litt over to månder, så vi har en til tider utholdelig avstand mellom oss. 

A Long distance realtionship eller LDR.

Jeg har erfaring med at avstandforhold ikke er det mest fungerende forholdet som finnes, og det bringer med seg en rekke utfordringer som er lett å gi opp. Men jeg bestemte meg at det ikke var et tema i dette forholdet. Jeg kan kun snakke fra mitt synspunkt og etter mine følelser, men jeg har bestemt meg for at dette skal jeg kjempe for at skal fungere, så lenge det lar seg gjøre. Jeg må innrømme at det er veldig vanskelig til tider, ikke i den grad at følelsene forvinner (heller tvert i mot), men at savnet blir så stort at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Denne avstanden og dette savnet kan ha gått delvis utover mine nærmeste her hjemme, i den grad at jeg ikke er så blid og positiv til en hver anledning som jeg var før. Men jeg jobber med saken for at dette ikke skal påvirke andre.

Jeg fant en ganske morsom og delvis nyttig nettside om avstandsforhold, med tips og råd om hvordan det kan fungere, og jeg gleder meg til å prøve det ut. Blant annet "Things for long disctance couples to do" som er en lang liste over ting man kan gjøre "sammen" eller samtidig i et avstandsforhold, som gjør at man gjør mer "sammen". Jeg syns det virker som det er mange nyttige tips der og gleder meg til å dele resultatet med dere. 

(Nå skal det sies at noe av dette kan være tildels vanskelig mellom Norge og Kamerun siden ikke internett tilgangen er på topp der, men vi skal finne ut av det. Kanskje det blir de gode gamle brevene eller flaskepost?). Uansett er jeg veldig glad i kjæresten min, ønsker han det beste i Kamerun og gleder meg ekstremt til vi sees igjen.

Paulo Coelho

Jeg har nå lest ganske så mange av Paulo Coelhos bøker løpet av de siste årene, og må si jeg er STOR FAN.

Det hele begynte med at jeg fikk "Alkymisten" av mine faddere til min konfirmasjon, men leste den ikke før 8 år senere da jeg fikk den annbefalt av en gutt i klassen min. Jeg hadde en litt dårlig periode i starten av andre semester på bachelorgaden min, og på en klassefest vi hadde kom jeg i snakk med min studiekammerat ang dette. Han mente bestemt at den boka var en jeg burde lese, og jeg kom til å se på situasjonen på en mye mer positiv måte. Og han hadde helt rett.

Etter det gikk det slag i salg med lesing av bøkene til Paulo Coelho og til nå har jeg lest disse:

 Nå leser jeg denne:

Han skriver mye om religion og trosbetingede litteratur, men det er ikke slik at man føler det blir for mye. Jeg liker måten han skriver på og den positive synet på livet og tilværelsen generelt. For min del (jeg er egentlig ikke så glad i å lese), har jeg blit veldig fanget av bøkene hans og er tildels overbevis om at mange av de har påvirket meg til å tenke positivt på forskjelloge situasjoner. Jeg vil kanskje ikke annbefale alle bøkene i like stor grad, men mine favoritter er blant annet: Alkymisten, Zahir, Ved elven piedra satt jeg og gråt, Elve minutter og Brida.

My Tattos

TATTOS

Jeg har nå hele tre tattoveringer. Alle tre er tatt i utlandet, mest siden det er så dyrt her i dette landet.

Denne er den første og den største. Tatt i Berlin i 2004. Den er plassert strategisk i bukselinninga delvis på rompa, delvis på ryggen på høyre side.

Dette er den andre og den som jeg syns er kulest. er tatt i Praha høsten 2009. Plassert på utsiden av rista på venstre fot.

Dette en den nyeste, tatt i Barcelona nå i oktober. Og er plassert på innsiden av venstre håndledd.

Barcelona :)

Barcelona- the first experience.

Jeg er i Spania, Bacelona, et land og sted jeg aldri har vært før. Og det er så vakkert her.

Starten var ikke så bra, med tanke på at to menn forsøkte å stjele en av sekkene våre, mens vi sto utenfor leiligheten vi skulle bo i og ventet på nøkkel. En av mennene kom bort til oss og begynte å bable masse ting på spansk, mens han pekte på bygningen på andre siden av gata. Og i det vi snudde oss for å se hva han pekte på, prøvde den andre mannan å snike seg bak pappa og ta sekken hans som sto på bakken. Jeg fikk snudd meg tilbake i tide til å se den andre mannen med sekken i hånda, og ropte: ”Pappa, sekken din!”. Pappa fikk tak i sekken (uten store vanskeligheter) og begge mennene forsvant nedover gata. Jeg må innrømme at jeg var rimelig ”shaky” etterpå.

Noen minutter senere kom dama med nøkkelen vår, og vi fikk kjempet oss opp alle trappene til 4. etg med de tunge koffertene, før vi pustet lettet ut.

Leiligheten som skulle bli vårt hjem de neste 10 dagene var fantastisk. En to etasjes leilighet, med et søtt flislagt bad, et soverom nede med to senger, en stor garderobe og egen do, et kjøkken og stue i ett med en sjarmerende fransk balkong og en vindeltrapp som førte opp til et større soverom med tre senger og veranda på toppen av bygningen.

Jeg fikk æren av å bo i toppetasjen (siden pappa syns det ville bli slitsomt å gå opp og ned den knirkende trappa fire ganger løpet av natta).

Etter mange forsøk på å koke vann i vann-kokeren (som tydeligvis ikke fungerte), fikk vi endelig laget oss noen kopper kaffe som vi nøt i det deilige været på verandaen, mens vi tok oss et pust i bakken.

Utpå ettermiddagen tok vi turen ut for å vandre litt i byen og finne noe å spise. Leiligheten vår ligger i Calle Nou de le Rambla, og noen hundre meter fra hovedgata La Rambla som er en stor, lang og folksom gate i sentrum av Bacelona. Vi ble rask opptatt av alle ”statuene” (eller folk som var kledd ut som statuer, som vi har mange av i Oslo), men her var det mange flere av dem og mye mer varierende stil. Det var en ”rastafari” med enorme dreads (i plast) og en gigantisk Maruana rullings (på størrelse med en traffikk-kjegle). Også de typiske sølv, bronse og gull statuene var det mange varianter av, og vi fikk med oss engler, vikinger, ”fotballspillere” og vandrende blomsteroppsatser.

Plutselig sto vi foran et enormt marked med salg av all slags sjømat, kjøtt, frukt, grønnsaket, ost, brød og godterier i alle farger og fasonger. Det var turister overalt som tok bilder av de pent danderte bodene og tusen talls lukter slo i mot oss hvor enn vi gikk. Jeg føler meg alltid litt ukomfortabel på steder med store mengder mennesker, men dette var et marked utenom det vanlige og som virkelig var verdt et besøk. Jeg kjøpte med meg en av de største nektarinene jeg noensinne har sett, og generelt en god dose ost og kjøttpålegg til frokost neste dag, som virkelig smakte himmelsk.

Med alle de herlige luktene av mat, ble sulten kastet over oss og neste oppdrag var å finne et sted å spise, og det fort.

Turen gikk videre i en av sidegatene til La Rambla og dermed inn en handlegate, som jeg har store planer om å bruke mye tid på senere. Etter litt tid fant vi en perfekt restaurante med navn El Cafè d`en Victor. Den lå godt plassert i C. del Bisbe, ut mot Museu de la Calcat plassen. Menyen sto på engelsk, fransk, italiensk, spansk og catalansk og servitørene kunne godt engelsk til tross for at vi befinner oss i Spania. Interiøret inne var moderne, men koselig i lilla og orange, servitørene var veldig hyggelig og maten smakte utrolig godt.  I hvertfall Mixed Paella som pappa og jeg spiste. Min familie er veldig opptatt av å sitte ute å spise så lenge det lar seg gjøre, og her kunne vi nyte den gode maten med den friske lufta og det yrende folkelivet på uteserveringen.

I det store og det hele var dette en veldig god første dag her i Bacelona.

(Ps: bilder kommer etterhvert) 

Gilleleje boblen har sprukket.

Nå er jeg tilbake i Norge for en kort tid, før turen går videre til Spania i morgen tidlig. Her er siste artikkel jeg skrev for Apollo:

"Den siste uke på Reiselederskole høsten 2010

Nå er det over for denne gang. De tre siste ukene som har fått plass i mitt liv og mitt hjerte, og som jeg kan ta med meg i all fremtid. Det er helt vilt å tenke på at det bare har gått tre uker, og ikke 5 mnd som det føles som på dette tidspunktet. Det har vært tre intense, spennende, lærerike, morsomme, sosiale og fantastiske uker. Hvor jeg nå sitter igjen med utrolige og unike minner, en mulig fremtidig jobb og ikke minst venner for livet.

Den siste uken har det skjedd så vanvittig mye, at jeg ikke helt klarer å ta stilling til det hele.  Første dag etter eksamen, fikk vi en eksamensoppgave om ”Live the Brand”, hvor hver ”klasse” altså Spania og Egypt skulle omgjøre hvert vårt rom med inspirasjon fra vår destinasjon. Noe som endte med særdeles kreative løsninger fra begge hold og ”A” og ”B” som karakter. Alle var strålende fornøyde. Senere den kvelden ble det spennende underholdning fra Spania gruppen. Kong Jacob og Dronning Anna-Maria  av Apollo slottet i Falk Lauritsen provinsen, måtte gifte bort sin datter Prinsesse Line til en prins innen helgen, eller så ville prinsessen bli  gitt bort til Star Tour, deres verste fiende. Kongen hadde funnet to passende kandidater, nemlig Prins Thomas og Prins Mads som skulle kjempe i tre konkurranser for å vinne prinsessen og halve Apollo-kongeriket.  Egypt klassen fikk også gleden av å underholde oss andre med et originalt og veldig godt gjennomført Show. Her ble det ekte Egyptisk stemning med røkelse, servering av te og tropiske frukter, sang og teater om Egypts historie.

Denne uken har i bunn og grunn vært praktisk basert på det teoretiske vi har lært løpet av oppholdet.  Vi har spilt oss til godterier (slikk) med et heftig tempo i ”Destinasjonens salg”, laget collagè av forskjellige gjestetyper og deres behov i ”Skriftlig salg”, og ikke minst hatt tidenes morsomste og mest lærerrike førstehjelpskurs. Personlig gruet jeg meg til den sistnevnte timen, siden jeg oppriktig blir dårlig av all snakk om indre skader og blod, men jeg tror jeg aldri har ledd så mye av ”skader”, og hvordan man løser/hjelper de. 

Det mest intense følelsesmessige øyebikket for min del denne uken, var når kursets første deltagere hadde fått jobb, og måtte forlate oss før kurset var ferdig. Jeg var og er ufattelig glad og hadde sommerfugler i magen på deres veiene, for at de har fått muligheten til å reise ut NÅ. Men jeg var ikke forberedt på at man skulle si ”Hadet” så tidlig. Det ble mange tårer som ga utløp for hvor glad og trist jeg var. Anna- Maria fortalte oss i timen etterpå, at vi denne bransjen ikke sier ”Hadet”, men på gjensyn. Det forstår jeg nå.

 Det må være så kult, ekstremt følelsesmessig og rimelig skummelt så få beskjed om at man skal ut om noen dager eller en uke. Jeg er redd på deres veiene fordi jeg for min del ikke er klar enda, men samtidig vet jeg at det er en gjeng sterke og vanvittig dyktige kandidater som har fått denne jobben. Og jeg vet at de kommer til å gjøre en fantastisk jobb og ta nye utfordringer på strak arm. Jeg er stolt over å ha blitt kjent med disse menneskene, og selvfølgelig de andre deltagerne på dette kurset som alle sammen har gitt meg så mye og som jeg skal ha med meg i hjertet mitt i all fremtid. Jeg ser de jo igjen ute i den store verden. J

Men vi som er her er ikke ferdige helt enda. Kl. 04.00 i dag tidlig, hamret det vanvittig på døren og et lys lyste vilt rundt på vinduet til soverommet vårt. Jeg og Johanna surra dynene rundt oss og åpnet forskrekket opp døren, der vi ble  møtt av Mads med et lattermildt utrykk i ansiktet. ”Dere skal møte anstendig kledd oppe i hovedhuset om 15 minutter” sto det på en lapp han ga oss, før han tok frem kameraet og tok et bilde av to grisetrøtte jentene som ikke skjønte noe som helst. Vi fikk vekket de to andre jentene, kledd på oss i en fart og sprang opp til Hovedhuset, hvor vi ble møtt av en overraskende våken gjeng av elever og lærere. Vi skulle starte en ny destinasjon. NÅ.  Vi var alle forberedt på å ha utfluktseksamen denne dagen, så når det rant inn med oppgaver skjønte vi etter hvert at dette ikke ble noe av. Det har vært en lang dag, (og klokka er bare 16.00), og vi er enda ikke ferdige. Dette er en realistisk oppgave og vanvittig moro, men en stressfaktor til tusen hvor håndtering av ”problemer” blir noe ymse (altså litt på kanten, eller av varierende kvalitet). Dette er hva vi skal ut å gjøre. Vel ikke håndtere ”problemer” ymse, men håndtere oppgaver og ”problemer profesjonelt, på en positiv og engasjert måte, fortløpende når det kommer. Det kan lett hope seg opp, men det blir viktig å få unna oppgaver når man kan.  Ikke minst FØLGE OPP!

Jeg gruer meg til at vi alle reiser hvert til vårt for denne gang, men jeg gleder meg vanvittig til den dagen jeg står på destinasjonen, i Apollo uniform, klar til å ta i mot mine første gjester, med all den kunnskap og erfaring jeg nå har fått. Og enda mer kunnskap og erfaringer kommer.

JEG VIL TAKKE ALLE DISSE FANTASTISKE MENNESKENE JEG HAR TILBRAKT TRE UKER MED HER I GILLELEJE OG ØNSKE DERE ALLE MASSE LYKKE TIL UT I DEN STORE VERDEN.

VI SEES IGJEN!"

Reiseleder Kurs i Gilleleje i Danmark.

Jeg som en endt reiselivsstudent har valgt å ta et reiseleder kurs i regi av Apollo og Kuoni. Vi ankom Gilleleje (en liten by med omtrent 6500 innbyggere helt nord på Sjælland i Danmark) mandag 20.09, så jeg har nå vært her i 10 dager. Altså 10 intense dager, som føles som en måned eller mer. Det har skjedd så vanvittig mye, og jeg har blitt kjent med så utrolig mange kule mennesker på veldig kort tid, at man føler at hodet skal eksplodere av all infromasjonen og opplysningene vir tatt inn.

Jeg bor på hytte med ei svensk tjei (Johanna) og to danske piger Maria og Helle, hvor alle fire hadde store problemer med å forstå hverandre den første dagen. Men nå er det nesten som det bare er en annen dialek av vårt eget språk. Jeg og to andre jenter har meldt oss på "skrivegruppen", som tilsier at vi skal "rapportere" om oppholdet for hver uke og det blir sendt ut til alle ansatte i Apollo både i Sverige, Danmark og Norge. Det er ganske kult å vite. Jeg har min tekst med her:

Reiseleder skolen. Høst 2010. UKE 1.

Jeg søkte på reiselederskolen for omtrent et år siden, og kom raskt inn på intervjurunden. Jeg var godt fornøyd med intervjuet i det jeg forlot lokalet i Oslo sentrum. Det eneste jeg tenkte på var problemet med den Svensk, dansk og norske ordliste vi skulle fylle ut.

På det tidspunktet var jeg klar for å komme meg ut i verden, for å se masse nye steder og møte nye mennesker. Min daværende tankegang var at jeg ikke hadde noen ting som holdt meg igjen i Norge og skulle jeg ut å reise, måtte jeg gjøre det NÅ. Eneste som stoppet meg, som gjorde at jeg ikke kunne være med på vår kurset var min avsluttende utdanning.

Det siste året har gått fort og veldig mye har skjedd. Kanskje også ting som gjorde at jeg glemte litt at jeg skulle på reiselederkurs, for da det plutselig gikk opp for meg noen dager før kurset, at jeg skulle reise til Danmark, ble jeg ekstremt nervøs og fikk nesten panikk.  Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til og jeg ante ingen ting om hva jeg skulle ha med. Senest dagen før jeg skulle reise, var jeg på nippet til å ringe til Apollo og trekke meg fra kurset.

Noen dager senere satt jeg inne i lokal 4 på Gilleleje feriesenter, sammen med 36 andre spente medstudenter av tre nasjoner, som veldig snart skulle bli mine venner og tilnærmet familie. Det første som slo meg, var språket som ble snakket og at vi skulle forstå hva som ble sagt. Hvordan i granskauen skulle jeg kunne forstå dansk? Det var jo ingen ting som ga mening og det hørtes bare ut som de snakket i en boble. De første timene på hytta med min svenske og to danske medboere, som forøvrig er tre fantastiske søte jenter, innebar mye ”praaaate-saaakteee”, forklaring av ord og uttrykk og veldig mye latter. Det beste av alt var at jeg endte opp som en ”tolk” mellom dansken og svensken. Jeg som trodde at språket kom til å bli det verste, tok fullstendig feil. Bare etter en dag forsto vi hverandre i mye større grad og det føltes allerede som om vi hadde kjent hverandre i mange dager.

Når det kommer til resten av uken, har det for min del vært rimelig intenst, men også helt ufattelig lærerikt og moro. Jeg føler jeg har lært mer på denne uken, enn løpet av tre år på universitet. Noe som mest sannsynelig har med min innstilling å gjøre. Det hele dreier seg jo om å være seg selv, være åpen og være tilgjengelig for våre ”kollegaer” og kommende gjester hvis eller når vi er så heldige å komme ut på destinasjon som reiseledere.

Av fagene vi har hatt er det Retorikk (med kommunikasjon, sansene og mikrofonbruk), Vertskap (med frukt, vann og lys på bordene når vi kom inn og hyggelige brev til hver enkelt av oss) og Transfer øvelse, som har gjort best inntrykk på meg.  Utover det har vi selvfølgelig hatt mange andre spennende fag som: Salg og Service, Vår hverdag som reiseleder, Destinasjon administrasjon og Konflikthåndtering.

Alle forelesningene er lagt opp slik at det er mye praktiske oppgaver som vi skal løse, enten individuelt, sammen med tilfeldige fra vår hovedgruppe eller i ”basegrupper”. Noe som i hvertfall hjelper meg med å få mer ut av hver enkelt time. Det var et kinesisk ordtak som jeg ble veldig fanget av under retorikk timen som jeg vil ha med her for å beskrive min måte å lære på:

”Jeg hører og jeg glemmer,

 jeg ser og jeg husker,

jeg føler og jeg forstår”.  

Det beste av alt med denne reiselivskolen er menneskene her. Det er en fantastisk gruppe med en stor mengde unike og spennende individer. Og man lærer hver enkelt å kjenne på en helt spesiell måte siden vi lever så tett oppi hverandre.  Jeg håper og tror med dette oppholdet, uansett hva det blir av meg, at jeg får LÆRDOM OG VENNER FOR LIVET!!

 Vi skal ut i den store verden og oppleve......

To av de søte jentene jeg bor med. F.v: Johanna (svensk), Maria (dansk) og meg.

Min basegruppe Lanzarote på tur i Gilleleje sentrum. Fantastisk gjeng og god reklame for Rema 1000 :)

A girls handbag

Jeg (som kanskje mange andre jenter) har veldig mye i veska mi hele tiden. Man vet jo aldri hva som kan skje. Og plutselig en dag trenger man det ene eller det andre.

Dette er hva jeg har som oftest i veska:

• Mobil (+ lader)
• Kamera 
• Ekstra batterier
• Ipod
• Busskort
• Bankkort
• Lommebok
• Togruter (Oslo og hele Norge)
• Bussruter
• Penner
• Tyggis
• Briller
• Notatbok (for små notater i en travel hverdag)
• A-plan (Paulo Coelhos Årsplanlegger)
• En bok (enten bokform eller lydbok. Og hvis sistnevnte følger det også med en discman.)
• "Nød veske"/toalettmappe med:
• Håndkrem
• Deo
• Leppomade
• Smertestillende
• Servietter
• Tamponger
• Dekkstift
• Håndsåpe (Paper soap)
• Antibakk
• "clean seat"
• Regnponcho
• våtservietter
• Lomme speil
• Plaster
• Reise-sysaker
• Tannbørste og tannkrem

 Min aller kjæreste Årsplanlegger. Med sitater fra Paulo Cohelo og fantastisk illustrasjon av Catalina Estrada.

 En fantastisk bok av Paulo Coelho. (Og den første boken jeg leser frivillig på engelsk)

Jeg er med andre ord rustet for det aller meste. :)

Vitnemålssermoni

Meg, Pernille og Torny før sermonien startet.

Jeg har nå gått tre år på Markedshøyskolen (www.mh.no) og var på vitnemålsermoni for fullført bachelorgrad på fredag som var. 

Det hele ble holdt i Posthallen, en vakker ”hall” som var pent pyntet og stoler var satt opp til alle studentene som var påmeldt med deres familie eller venner. Det hele startet med en velkomst tale fra en av de sentrale foreleserne og fra Rektor før vitnemålsutdelelsen fant sted. Vi var seks klasser med ujevnt antall studenter og alle som var avgangstudenter ved Markedshøyskolen 2010 ble ropt opp klassevis (uavhengig om de var til stede eller ikke). Etter at alle hadde mottatt sitt papir, var det utdeling av beste bacheloroppgave, skolens student, skolens foreleser og beste kandidat. (Den sistnevnte fikk et utdanningsstipend på 20 000 kr). Så var det litt underholdning, før alle som ikke skulle være med på middagen forlot, mens vi som var igjen fikk bobblevin og ventet på at hallen skulle bli dekt til en finere middag. Middagen var en tre-retters med lakse-rull og sjøgress til forrett. Kyllig med rostipotet og soppsaus til hovedrett og en fantastisk avslutning med hvit sjokolademousse, sjokolade saus og skogsbær sorbet til dessert.

Pernille lager damer av servietten.

Under middagen ble det holdt blant annet damenes og herrenes tale. De to kandidatene kunne ikke vært noen andre enn Christoffer Bjerkan (damenes tale) og Kirsten Jørgensen (Herrenes tale), som utførte noen morsomme og innholdsrike taler (eller rim) med stor innlevelse og mange bra poenger. Damenes tale står skrevet under, så håper jeg å få herrenes tale med en gang i fremtiden. 

Damenes Tale:

Kjære alle tidligere medstudenter som er her i dag,

inkludert deg som har vært innom F’n i et par fag.

Nå er en 3 års epoke over og en ny en er i gang,

Uansett om fremtida er lys eller trang.

Disse 3 årene har gått så lattelig fort,

Og når man ser tilbake er det mye som har blitt gjort.

Alt fra innleveringer, eksamener og knytting av kontaktbånd med nye venner,

Til turer, party og skrivekrampe med blemmer i de fleste hender.

(noe latter)

For å starte fra skrætch, var det i fadderuka alle treffes for første gang,

beskjedene, nysgjerrige og dritings med fyll og sang.

Etter hvert fant folk tonen og alt gikk på skinner.

For på CK er det et bra miljø hvor alle er en vinner.

(”Ooooh” høres fra salen… folk klapper. Christoffer:” Jeg hadde satt pris på om dere kunne ta den klappinga til slutt, for jeg har 3 A-4 sider jeg skal gjennom….” Alle ler)

Mange har engasjert seg på skola for å gjøre studentmiljøet spennende og bra,

En stor takk til alle som har stått på, skal dere faen meg ha. (latter).

Dere har gjort en forrykende jobb og bør være stolte av dere selv,

Og da er det vel ikke noe vits i å minne dere på at dere skal bli drita i kveld. (alle ler).

Hva er vel ikke bedre å komme halvveis i søvne på skola for å gå løs på dagens case,

Og bli møtt med et falskt hei fra resepsjonensbabesa som sitter bak skranka å loker på Face. (storm latter og applaus)

Det er en kickstart før man svinger seg rundt hjørnet og finner en tørr baggis i pause,

Og må betale 1 krone for en pappkopp og smiler til de ansatte som er så blide og rause. (latter).

De fleste har nok vært innom Pause og kjøpt seg frokosten der,

men skal det bli noe futt i det tørre utvalget må det bli spedt på med no gjær. (latter)

Absolutt alt er hardt og tørt, ja bare spør alle dere kjenner,

hvis det ikke blir gjort noe fort, så ryker et par visdomstenner. (folk ler fortsatt).

Noen av dere er kanskje på jobbjakt om dagen, men fortsatt uten hell,

da er det jo fint å tenke på at etter 3 år på Campus har du ca 300.000 i gjeld. (storlatter, jubel og applaus).

Noen har kanskje hivd seg rundt på en master allerede,

og er opptatt av å lykkes og være til stede.

Men for noen er 3 år nok og vel så det,

selv om samtlige skulle nok ønske at de fortsatt var student ved CK  i 3 år te.

Ikke fortvil, det er en ledig stilling i kantina i 2.etasje, (latter).

der du kan få jobben med å pakke inn baggiser i plast embalasje. (noe hånelig latter).

Kantina i andre, ja hva skal man si?

Der har tydeligvis gutta bak disken kommet for å bli. (Latter og applaus).

Med hip-hop party så det er like før det begynner å tordne og lyne,

i det du får servert dagens meny med poteter og surkål slengt i trynet. (alle ler….)

Det er ikke akkurat damenes tale dette her, men noe vil jeg si,

den kvaliteten på dere får de fleste gutta på gli.(damene i salen: ”oooooh” + latter)

Du sitter kanskje der nå og tenker, så jævelig klisje.

Sa da snur vi på skåla og sier at dere er lette og be.(latter og stor applaus)

Men allikevel har dere vært et trekkplaster i alle 3 år,

en motivasjonskilde for å få oss gutta opp om morran, i hvert fall for meg her jeg står.

De fleste hadde vel neppe tenkt å søke på CK hadde det ikke vært for dere.

Men strykprosenten hadde nok vært høyere hadde dere vært flere. (damene:” buuuuh”… men avslutter med latter).

Jeg tror jeg snakker for alle gutta når jeg sier at vi har vært heldige,

Det har vært en ære bli kjente med dere og alle tilfeldige.

Men som sagt er dette en alternativ tale, så ikke fortvil,

For dere fortjener å få servert varme og oppmuntrende ord i en gentlemans stil.

Men over til noe anna, som er litt mer viktig,

Nemlig foreleserne på CK, nei de er faen meg ikke riktig. (latter fra salen med noen forsiktige blikk bort på foreleserne).

Nå skal jeg ikke stå her og henge ut personalet på CK, men en ting vil jeg si,

Alle står på og jobber bra og kunne trengt seg litt fri.

Spesielt foreleserne, herregud for en gjeng,

Med Blindheim i spissen som drar damer i fleng. (damene nærmest der Blindheim skulle sitti, ler. Dessverre hadde Blindheim sniki seg ut før denne talen fant sted).

Kvinnebedåreren og go’klumpen til alle studenter,

Han trenger bare å knipse så står damene i kø og venter.(latter)

Og dere andre kollegaer som har sniki dere inn her nå,

I kveld skal det drikkes til beina svikter og gå. (generell latter)

Få på noen shots så dere får frysninger i nakken,

For her går damene bananas til de slår huet i bakken.(latter)

Ja, la deg rive med og slå ut håret,

Styrt nedpå no sprit og klå damene på låret. (Ooooh fra salen)

Da blir det andre boller og party i Posthallen kan du tro,

Å være foreleser her i kveld er som pikenes bro.(”ahhahahaha……”)

Men anyways, nå blir det mye svada og lok,

Så da bytter vi tema over til biblioteket, der du kan chille med en bok. (noe hånelig latter)

Der finner du hyggelige bibliotekarer som stresser rundt,

hvor det konstant er kaos på kopieringsmaskina, nei det der kan ikke være sunt.

Personlig må jeg innrømme at jeg er fancinert av den nye utlånsmaskina på biblioteket,

Der kan du skanne inn boka, få en kvittering og sette deg ut og steke. (latter)

På biblioteket står det at det er forbudt med mobil på alle skilt

Men det er ingen som bryr seg om det, og snakker høyt og vilt.

Der bør det gjøres noen grep, spør du meg,

For de ansatte på biblioteket er faen meg lei.

Av alle studenter som bryter enkle regler som står svart på hvitt,

Der de nyter varmmaten, prater i mobil og snakker fritt.

Nei da er det bedre å glede seg til temafesten som er en gang i uka,

Hvor damene samles for å få lufta kjellerluka. (stormlatter og applaus)

Der er det trøkk kvelden lang fra 5 til 3,

Og på torsdager finner man skrivekåte studenter nedpå Hvelvet et sted. (en høy humring høres i hjørnet av lokalet fra en av de som vant årets bachelor, og som får de andre også til å le).

Hvelvet!! For et sted med disco, billig pils og alt på stell,

Så damer det er jo ikke rart at gutta blir drita og går på en smell. (mange ler på en sånn måte at de kjenner seg igjen).

Men det er jo ikke bare gutta som går på en smell i ny og ned,

For på Hvelvet kan hvem som helst finne lykken kl. fem på tre. (stor latter og applaus)

Hvelvet er et sted hvor alle er drita og begynner og klå,

Men det er kun for å ha en unnskyldning for å slippe forelesning, dagen derpå.(humring)

Det er reine julaften å ta seg en svingom på en torsdagskveld,

For da sover du bort fredagen tungt som et fjell. (humring)

Det må vøre ufattelig kjedelig å være foreleser fredag morgen rundt kl. 9,

Når samtlige i klassen har tatt seg fri.

Men på en annen side er det nok ganske så chill,

Da har du fått gullfugelen i uka og kan ta deg en røyk når du vil.

Nei nå er det på tide og takke for meg,

Lykke til videre alle sammen på deres fremtidige vei.

Kos dere i kveld og drikk med måte,

For i kveld så skal alle bli drita og kåte. (”ooooh…” etterfulgt med latter og applaus).

Skåååål!!

For noen bilder fra kvelden gå inn på denne linken: http://www.mh.no/Aktuelt/Bacheloroppgave-pa-doktorgradsniva/

"Pendlerverden"

Nå de siste to ukene, har jeg fra mandag til torsdag stått opp kl 05.50 for å ta bussen 06.49, for så å ta toget 07.23. Dette for å være på jobb kl 08.00. Men først en av de siste dagene kom jeg til å tenke på at jag har vært pendler, og at man kan møte de samme menneskene på bussen eller toget hver dag. Det er rett og slett en egen verden. En verden man ikke egentlig forstår før man faktisk er pendler selv.

Den første dagen min påvei til jobb, var jeg rimelig forvirra i det jeg gikk av toget og skulle finne frem til dit jeg skulle, men to karer i 40-50 årene så min forvirring og guidet meg til riktig sted. Neste dag når jeg møtte de igjen på samme stasjon, hilste jeg på dem, takket for hjelpen dagen i forveien og nevnte noe om at vi kanskje møttes igjen resten av uka. Det skjedde i grunn ikke siden jeg fant ut at jeg kunne gå av på en annen stasjon og komme par minutter tidligere på jobb.

Men første dag på den nye stasjonen, gikk jeg bak en gutt i 20-30 årene med langt rødt skjegg og sikkelig ”baggy” bukser. Jeg tenkte ikke så mye over det den dagen, men når jeg da den siste dagen min på jobb så han igjen, tenkte jeg over at han hadde gått av toget på samme sted nesten hver dag de siste to ukene, men at han denne dagen hadde fjerna skjegget. Jeg hadde veldig lyst til å kommentere det som om jeg kjente han godt, men fikk ikke meg selv til å gjøre det. Det er litt sånn at når man ser den samme personen hver dag eller mange dager etter hverandre, føler man at man kjenner hverandre. Selv om man aldri har vekslet et ord sammen. Det er det jeg mener med ”pendlerverden”. Alle er liksom i en boble med de samme menneskene over en viss periode og man føler man burde være på hilser`n, men samtidig har man aldri snakket med noen av dem og aner ikke hva de driver med eller hva de heter. Jeg syns ikke ”pendlerverden” er så ille.