Dødtid

Nå i denne vintertiden er det mye man kan sette fingra i, når det er stiv kuling og 10 minus ute. Jeg har begynt en ny heklepriode. (hadde en på folkehøyskolen for 5 år siden). Over er et sett med ørevarmer og votter som jeg har heklet. Planen er også og strikke litt nå før jul, men vi får se hva jeg får til.

Andre ting man kan gjøre i vinterkulda er bl.a:

• Se på filmer (vi har for øyeblikket ikke en TV som fungerer så det går MYE i div. DVDer).
• Spille spill og kort
• Tenne lys, drikke kakao eller te og lese en god bok.
• Pakke inn gaver til Julekalender

I og med at det er 1. Desember i morgen, har Linn (som jeg bor med) og jeg blitt enige om å lage kalender til hverandre og dele det på to, slik at vi fikser 12 pakker hver. Syns det var en veldig god ide. Og gleder meg til i morgen (uavhengig av hvem som får den førte gaven).

Supreme Being

Igjen har jeg fått gleden av en super dag på jobben.
Carlings Norge hadde Kickoff i helgen og hadde invitert veldig mange av folkene bak de forskjellige merkene de selger i butikken. Blandt annet Supreme Being. Nå skal jeg ikke uttale meg om merkeklær og den slags, for det har jeg lite peiling på. Men etter hva jeg har forstått, er dette ikke et veldig kjent merke her i Norge (enda), men de jobber seg oppover på lista. Jeg fikk æren av å stå sammen med gründeren Paul og hjelpe han å trykke t-sjorter for hånd (akkurat slik de startet med i 1999). Paul er en kul og jordnær fyr med et fantastisk engasjement for jobben sin. T-sjortene som ble trykket er etter min mening, utrolig kule og ikke minst unike (siden ingen av de printene eksisterer i dag).
Kolleksjonene for både damer og herrer er vedt å ta en titt på. For ikke å glemme å sjekke ut videoen til Free-runner(ne) Storm.

En tur i skattekista

Jeg har vært hjemme hos foreldrene mine i helgen for å feire farsdag og for time hos tannlegen mandags morgen. Rommet mitt er fortsatt bosatt av veldig mye av mine ting, selv om mesteparten er pakka i kasser. Men jeg fikk det i hvertfall for meg at jeg skulle gå gjennom noen skuffet og skap, for å kvitte meg med ting jeg ikke trenger lengere. Og det ble en skikkelig kistefornøyelse. Jeg fant blant annet noen kort og div. fra folkehøyskole-året mitt på Åsane for 5 år siden. Jeg skal sitere noen av de kortene, men problemet er at jeg ikke vet hvem de er fra.

På kort 1 som du ser over, er det bilde av Arni Gautur Arason (keeper eller tidligere keeper på Vålerenga) også står det OSLOS STOLTHET på framsiden. Dette står på baksiden:  "Det er faktisk mulig for dette kortet å havne i gærne hender, men sannsyneligheten for at dette skjer i akkurat dette tilfellet er minimal. Hipp hurra for postverket. - Have a wonderfull day, won`t you!"

Kort nr 2 er som du ser over og på baksiden står det: "Siden det ble helt stille, vet (3) nå at (4) ser to hatter (en svart og en hvit) på (2) og (3), dermed vet (3) at hans egen ikke er samme farge som (2)."
Det er samme skrift på begge kortene, men ingen avsender. Veldig irriterende når jeg ikke kan komme på hvem det er. Men veldig morsomt å finne sånne ting, som man helt har glemt, men som plutselig dukker opp igjen og skaper g ode minner.

Long Distance relationship

Jeg beklager at dette blir tildels klissete til å komme fra meg, men jeg ønsker å dele dette med dere.

Jeg har nå vært sammen med min kjære i 10 månder, noe som er stort for min del, siden jeg ikke har hatt et seriøst forhold på denne lengden tidligere. Det beste er at jeg fortsatt er vanvittig forelska, og blir mer og mer forelska for hver uke som går. Det eneste problemet er at han reiste tilbake til sitt hjemland i Afrika for å studere og har vært der nå i litt over to månder, så vi har en til tider utholdelig avstand mellom oss. 

A Long distance realtionship eller LDR.

Jeg har erfaring med at avstandforhold ikke er det mest fungerende forholdet som finnes, og det bringer med seg en rekke utfordringer som er lett å gi opp. Men jeg bestemte meg at det ikke var et tema i dette forholdet. Jeg kan kun snakke fra mitt synspunkt og etter mine følelser, men jeg har bestemt meg for at dette skal jeg kjempe for at skal fungere, så lenge det lar seg gjøre. Jeg må innrømme at det er veldig vanskelig til tider, ikke i den grad at følelsene forvinner (heller tvert i mot), men at savnet blir så stort at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Denne avstanden og dette savnet kan ha gått delvis utover mine nærmeste her hjemme, i den grad at jeg ikke er så blid og positiv til en hver anledning som jeg var før. Men jeg jobber med saken for at dette ikke skal påvirke andre.

Jeg fant en ganske morsom og delvis nyttig nettside om avstandsforhold, med tips og råd om hvordan det kan fungere, og jeg gleder meg til å prøve det ut. Blant annet "Things for long disctance couples to do" som er en lang liste over ting man kan gjøre "sammen" eller samtidig i et avstandsforhold, som gjør at man gjør mer "sammen". Jeg syns det virker som det er mange nyttige tips der og gleder meg til å dele resultatet med dere. 

(Nå skal det sies at noe av dette kan være tildels vanskelig mellom Norge og Kamerun siden ikke internett tilgangen er på topp der, men vi skal finne ut av det. Kanskje det blir de gode gamle brevene eller flaskepost?). Uansett er jeg veldig glad i kjæresten min, ønsker han det beste i Kamerun og gleder meg ekstremt til vi sees igjen.

Paulo Coelho

Jeg har nå lest ganske så mange av Paulo Coelhos bøker løpet av de siste årene, og må si jeg er STOR FAN.

Det hele begynte med at jeg fikk "Alkymisten" av mine faddere til min konfirmasjon, men leste den ikke før 8 år senere da jeg fikk den annbefalt av en gutt i klassen min. Jeg hadde en litt dårlig periode i starten av andre semester på bachelorgaden min, og på en klassefest vi hadde kom jeg i snakk med min studiekammerat ang dette. Han mente bestemt at den boka var en jeg burde lese, og jeg kom til å se på situasjonen på en mye mer positiv måte. Og han hadde helt rett.

Etter det gikk det slag i salg med lesing av bøkene til Paulo Coelho og til nå har jeg lest disse:

 Nå leser jeg denne:

Han skriver mye om religion og trosbetingede litteratur, men det er ikke slik at man føler det blir for mye. Jeg liker måten han skriver på og den positive synet på livet og tilværelsen generelt. For min del (jeg er egentlig ikke så glad i å lese), har jeg blit veldig fanget av bøkene hans og er tildels overbevis om at mange av de har påvirket meg til å tenke positivt på forskjelloge situasjoner. Jeg vil kanskje ikke annbefale alle bøkene i like stor grad, men mine favoritter er blant annet: Alkymisten, Zahir, Ved elven piedra satt jeg og gråt, Elve minutter og Brida.