Gilleleje boblen har sprukket.

Nå er jeg tilbake i Norge for en kort tid, før turen går videre til Spania i morgen tidlig. Her er siste artikkel jeg skrev for Apollo:

"Den siste uke på Reiselederskole høsten 2010

Nå er det over for denne gang. De tre siste ukene som har fått plass i mitt liv og mitt hjerte, og som jeg kan ta med meg i all fremtid. Det er helt vilt å tenke på at det bare har gått tre uker, og ikke 5 mnd som det føles som på dette tidspunktet. Det har vært tre intense, spennende, lærerike, morsomme, sosiale og fantastiske uker. Hvor jeg nå sitter igjen med utrolige og unike minner, en mulig fremtidig jobb og ikke minst venner for livet.

Den siste uken har det skjedd så vanvittig mye, at jeg ikke helt klarer å ta stilling til det hele.  Første dag etter eksamen, fikk vi en eksamensoppgave om ”Live the Brand”, hvor hver ”klasse” altså Spania og Egypt skulle omgjøre hvert vårt rom med inspirasjon fra vår destinasjon. Noe som endte med særdeles kreative løsninger fra begge hold og ”A” og ”B” som karakter. Alle var strålende fornøyde. Senere den kvelden ble det spennende underholdning fra Spania gruppen. Kong Jacob og Dronning Anna-Maria  av Apollo slottet i Falk Lauritsen provinsen, måtte gifte bort sin datter Prinsesse Line til en prins innen helgen, eller så ville prinsessen bli  gitt bort til Star Tour, deres verste fiende. Kongen hadde funnet to passende kandidater, nemlig Prins Thomas og Prins Mads som skulle kjempe i tre konkurranser for å vinne prinsessen og halve Apollo-kongeriket.  Egypt klassen fikk også gleden av å underholde oss andre med et originalt og veldig godt gjennomført Show. Her ble det ekte Egyptisk stemning med røkelse, servering av te og tropiske frukter, sang og teater om Egypts historie.

Denne uken har i bunn og grunn vært praktisk basert på det teoretiske vi har lært løpet av oppholdet.  Vi har spilt oss til godterier (slikk) med et heftig tempo i ”Destinasjonens salg”, laget collagè av forskjellige gjestetyper og deres behov i ”Skriftlig salg”, og ikke minst hatt tidenes morsomste og mest lærerrike førstehjelpskurs. Personlig gruet jeg meg til den sistnevnte timen, siden jeg oppriktig blir dårlig av all snakk om indre skader og blod, men jeg tror jeg aldri har ledd så mye av ”skader”, og hvordan man løser/hjelper de. 

Det mest intense følelsesmessige øyebikket for min del denne uken, var når kursets første deltagere hadde fått jobb, og måtte forlate oss før kurset var ferdig. Jeg var og er ufattelig glad og hadde sommerfugler i magen på deres veiene, for at de har fått muligheten til å reise ut NÅ. Men jeg var ikke forberedt på at man skulle si ”Hadet” så tidlig. Det ble mange tårer som ga utløp for hvor glad og trist jeg var. Anna- Maria fortalte oss i timen etterpå, at vi denne bransjen ikke sier ”Hadet”, men på gjensyn. Det forstår jeg nå.

 Det må være så kult, ekstremt følelsesmessig og rimelig skummelt så få beskjed om at man skal ut om noen dager eller en uke. Jeg er redd på deres veiene fordi jeg for min del ikke er klar enda, men samtidig vet jeg at det er en gjeng sterke og vanvittig dyktige kandidater som har fått denne jobben. Og jeg vet at de kommer til å gjøre en fantastisk jobb og ta nye utfordringer på strak arm. Jeg er stolt over å ha blitt kjent med disse menneskene, og selvfølgelig de andre deltagerne på dette kurset som alle sammen har gitt meg så mye og som jeg skal ha med meg i hjertet mitt i all fremtid. Jeg ser de jo igjen ute i den store verden. J

Men vi som er her er ikke ferdige helt enda. Kl. 04.00 i dag tidlig, hamret det vanvittig på døren og et lys lyste vilt rundt på vinduet til soverommet vårt. Jeg og Johanna surra dynene rundt oss og åpnet forskrekket opp døren, der vi ble  møtt av Mads med et lattermildt utrykk i ansiktet. ”Dere skal møte anstendig kledd oppe i hovedhuset om 15 minutter” sto det på en lapp han ga oss, før han tok frem kameraet og tok et bilde av to grisetrøtte jentene som ikke skjønte noe som helst. Vi fikk vekket de to andre jentene, kledd på oss i en fart og sprang opp til Hovedhuset, hvor vi ble møtt av en overraskende våken gjeng av elever og lærere. Vi skulle starte en ny destinasjon. NÅ.  Vi var alle forberedt på å ha utfluktseksamen denne dagen, så når det rant inn med oppgaver skjønte vi etter hvert at dette ikke ble noe av. Det har vært en lang dag, (og klokka er bare 16.00), og vi er enda ikke ferdige. Dette er en realistisk oppgave og vanvittig moro, men en stressfaktor til tusen hvor håndtering av ”problemer” blir noe ymse (altså litt på kanten, eller av varierende kvalitet). Dette er hva vi skal ut å gjøre. Vel ikke håndtere ”problemer” ymse, men håndtere oppgaver og ”problemer profesjonelt, på en positiv og engasjert måte, fortløpende når det kommer. Det kan lett hope seg opp, men det blir viktig å få unna oppgaver når man kan.  Ikke minst FØLGE OPP!

Jeg gruer meg til at vi alle reiser hvert til vårt for denne gang, men jeg gleder meg vanvittig til den dagen jeg står på destinasjonen, i Apollo uniform, klar til å ta i mot mine første gjester, med all den kunnskap og erfaring jeg nå har fått. Og enda mer kunnskap og erfaringer kommer.

JEG VIL TAKKE ALLE DISSE FANTASTISKE MENNESKENE JEG HAR TILBRAKT TRE UKER MED HER I GILLELEJE OG ØNSKE DERE ALLE MASSE LYKKE TIL UT I DEN STORE VERDEN.

VI SEES IGJEN!"